Hi sweeties! I’m having a boring day doing accounting stuff and laundry.. Later I’m meeting up with Ulrikke for dinner, I’m excited! Nothing beats spending time with friends! I’m not even dressed right now, so here are some more pictures from Saturday in stead. Have a great day sweeties ♥

Boots: Here, Sweater: Here, Pants: Here, Watch: Here, Clutch: Here

affiliate

International readers: I’ll do this post in Norwegian, as I found it quite hard to communicate everything he said in English. If you want to read, try Google Translate :)

Da har jeg endelig somlet meg til å fortelle dere om motivasjonsseminaret med Egil Søby, jenter. Det har tatt litt tid, det er så omfattende og han berørte så mange forskjellige temaer. Jeg tenkte jeg kunne plukke ut noen punkter som jeg syns er ekstra viktig. Jeg advarer om laaang bloggpost, og jeg kan selvfølgelig ikke forklare dette like bra som Egil Søby himself. Jeg forsøker likevel, here we go!

MMFI 

Han innledet foredraget med å forelle at alle mennesker har MMFI skrevet i pannen. Skjønner dere hva han mener? Slapp av, det gjorde ikke jeg heller. Altså, MMFI, Make Me Feel Important. Han snakker om viktigheten av å føle at vi er viktige, og like fullt hvor viktig det er å få andre til å føle seg viktige. Enten det er på jobb, skole, venner, familie eller kassadamen på Rimi. Ta ansvar, sørg for å skryte av andre når det gjør en god prestasjon, og skryt av deg selv når du får til noe kult, uten å være redd for å bli jantet bort. Si til vennene dine at du verdsetter dem, si til kjæresten din at du elsker han/henne, si til familien din at de er uvurderlige. Fine ting kan ikke sies for ofte.

Selv har jeg alltid vært bevisst på dette, spesielt etter jeg opplevde den amerikanske vennligheten da jeg bodde i NY. I USA er de verdensmestre på dette her, og i Norge.. Vel, not so much. I hvert fall ikke med fremmede. For eksempel: I USA smiler de og nikker dersom de får øyenkontakt med andre på gaten, mens i Norge ser vi som oftest rett ned til vi er sikker på at faren er over. Jeg blir ofte helt flau på andres vegne når jeg ser mangelen på høflighet og sosial intelligens. For eksempel da jeg var og handlet for noen dager siden, og kassadamen spurte pent den middelaldrende damen foran meg om hun ville ha en pose. Damen bare snøftet nei, og det høres kanskje ikke så ille ut for dere, men jeg fikk lyst til å bare ta tak i regnfrakken hennes og skrike ”Det heter nei TAKK!!!”. Av frykt for å få servert saftige gloser fra dette uhøflige kvinnemennesket fant jeg det imidlertid best å la være. Men neste gang, dere, neste gang!! Da kan det være jeg tør..

Jeg er ekstra påpasselig på dette med fremmede, og mennesker jeg handler hos, enten det er på polet eller på restaurant. Det kommer nok mye av at jeg selv fikk oppleve hvor ufyselige og uhøflige noen mennesker kan være på nært hold, da jeg jobbet på McDondalds. Spesielt ufyselig blir de i sulten tilstand, men jeg regner med de ikke er stort bedre i mett/passelig tilstand heller. Jeg blir så flau på deres vegne, at de finner det OK å snakke slik til et annet menneske. Jeg takker alltid pent og ønsker en fin dag videre, uansett hvem det er. Fy søren dere, en gang sa jeg til og med ”Tusen takk!!” til en brusautomat som poppet ut en Cola Zero til meg, midt på et av Norges største kjøpesentre. Da måtte jeg bare ta meg selv i nakkeskinnet og si til meg selv ”Cathrine, nå begynner du virkelig å bli kykkelikokkos”. Nå er jeg på villspor, hva snakket jeg om..?

Jo, å få andre til å føle at de betyr noe. Jeg tror ikke jeg har noe mer å berette om akkurat det temaet, så vi stuper ut i neste tema.

”Act as if”

Nå kommer vi til noe som jeg ble ekstremt fascinert av, som jeg virkelig har tatt til meg. Nemlig hvor sterk vår egen tankekraft egentlig er. Ett sitat ble virkelig sittende igjen hos meg;

”Du må være før du begynner, og begynne før du blir” 

Det handler om å se oss selv at vi allerede er, det vi ønsker å bli i fremtiden. Jeg bruker meg selv som eksempel igjen, narsissistisk som jeg er:

Som dere forhåpentligvis har fått med dere reiste jeg helt alene til NY i to måneder for å utforske byen. Dette var selvsagt ganske skummelt, og det kunne gått rett vest med feil innstilling. Jeg tvang meg selv til å tenke ”Dette kommer til å bli fantastisk. Du kommer til å ha det ekstremt gøy, du kommer til å lære masse, og du kommer til å få et drøss med nye muligheter etter dette. Du kommer til å få mange venner, og NY er heldig som får ha deg på besøk”. Jeg visualiserte meg selv dansende rundt i gatene, smile og være lykkelig, absorbere alt den fantastiske byen har å by på. Og jammen ble det ikke et helt ubeskrivelig opphold, med denne bloggen, nye vennskap, masse erfaring og et drøss med inspirasjon som resultat. Om jeg hadde tenkt ”Shit, skummel by, dette kommer sikkert til å gå til helvete, men det finnes jo alltids take away og et hjørne jeg kan gjemme meg i om jeg ikke har det noe gøy”, kan jeg garantere dere at resultatet ville blitt annerledes.

Kanskje et dårlig eksempel. Det handler uansett om å visualisere sin egen suksess, og innse hvor mye kraft det ligger i våre egne tanker og underbevissthet. Lyg for hjernen deres, den forstår nemlig ikke hva som er fleip, og hva som er fakta. Aldri tillat deg selv å snakke negativt til deg selv, det er bare tullete, og medbringer absolutt ingenting godt. Si at du sliter med dårlig selvtillit, for eksempel.. Da er det kanskje ikke helt ukjent for deg å stå i speilet, studere deg selv, finne alle ”feil”, og passe på å fortelle deg selv hvor stygg du er.. Hvem har ikke vært i den situasjonen en eller annen gang? Det har i hvert fall jeg.. Prøv å si til deg selv ”Jeg er vakker” i stedenfor. Si det høyt, mange ganger om dagen, hver eneste dag. Jeg sier ikke at du kommer til å våkne opp neste morgen og tenke på deg selv som et vakkert kunstmaleri i menneskeform, men sier du det ofte til deg selv, vil nok de positive tankene komme smygende etter hvert.. Jeg har merket det selv allerede. Jeg har prøvd så godt jeg kan å eliminere alle negative tanker om meg selv, og utelukkende fokusere på det positive. Har jeg en kvise, tenker jeg nå ”Javel, shit happens, jeg har fortsatt pene øyne og jeg liker leppene mine”. Haha, det høres litt teit ut, men jeg kan love dere at det fører til en mye gladere Cathrine.

Nå skal jeg komme med et litt kult eksempel som Søby fortalte om. Han fikk besøk på kontoret av en veldig overvektig mann. Han sa forsiktig at denne herremannen veide litt mer enn han burde, og fikk til svar at han hadde prøvd alt av dietter, medisiner, profesjonell hjelp, psykologer, men ingenting hadde funket. Han hadde fått beskjed om at han kom til å dø av fedme innen et par år, og han hadde slått seg til ro med det. Han fikk råd av Søby om å stille seg naken foran speilet, hver dag, og si til deg selv ”Du er slank, sunn og frisk, og har god helse”, eller noe i den duren. Den overvektige herremannen forsøkte dette, ringte etter tre måneder og fortalte at han syns det var helt tullete, og det ga jo ikke noe resultat. Han fikk beskjed om å fortsette. Etter hvert begynte kiloene å renne av. Hjernen hans hadde etter hvert blitt innstilt på at han var slank, sunn og frisk, og han begynte ubevisst å gjøre sunnere valg i hverdagen. Da han tidligere ville kjøpt med seg ti sjokolader fra butikken da han handlet, reagerte han nå med å tenke ”Du er jo slank og sunn, og slanke og sunne mennesker spiser ikke ti sjokolader” da han gikk forbi godishyllene.  Derfor lot han være. Etter et par år ringte han Søby igjen, og kunne fortelle at han hadde gått ned over hundre kilo.

Jeg syns dette er så kult, gøy, fascinerende!! Tankene våre påvirker adferden vår mer enn vi aner, og har vi kontroll på det mentale kommer forandringene vi ønsker av seg selv. Vi kan klare hva vil vil, det er ingen grenser! Grensene ligger som mentale bremseklosser i vårt eget hode, det er opp til oss selv å fjerne dem. Ønsker du å snakke flytende mandarin, ja, da kan du vel søren meg snakke flytende mandarin da. Hvem stopper deg? Alt ligger for alle, man må bare jobbe for det.

Dette kan kanskje gi assosiasjoner til ”The Secret”, som mange av dere sikkert har hørt om. Jeg syns The Secret har mange fine teorier om hvordan vi bør tenke, men at universet er med på å gi oss det vi ønsker oss er jeg mer skeptisk til. Noe av det syns jeg er direkte BS. For eksempel; ”Vil du ha en milliard kroner og god helse, bare tenk på det, fokuser på det, så kommer du til å få det”. Jeg tenker; ”Si det til de millioner, om ikke milliarder, av mennesker som lever langt under fattigdomsgrensen og kjemper om å overleve i et mylder av sykdommer og hungersnød”. Jeg har likevel tenkt å lese boken igjen, for jeg syns som sagt det er mye positivt man kan få ut av hele tankegangen. Jeg må bare hoppe over avsnittene der du blir fortalt at du er garantert å få hva enn du vil ha dersom du fokuserer på det. Som Søby sa, det er viktig å akseptere når ting ikke går som du vil. Aksept er gull verdt! Ikke dvel ved det, bare kjør på videre og prøv igjen.

Nå er dere sikkert kjempelei av å lese, eventuelt skumme om dere ikke har giddet å lese alt jeg har skrevet til nå. Men jeg tar meg friheten til å bable litt til jeg, for jeg syns dette er så viktig.

Det siste jeg skal skrive om, er noe som jeg antar gjelder de aller fleste av oss. Legg vekk Facebook, nettspill, blogger (Scratch that, ikke blogger, ikke denne i hvert fall :D), alt tullet dere (meg selv inkludert) bruker tid på, og les bøker eller tilegn dere kunnskap på andre måter istedenfor. Dere trenger selvfølgelig ikke legge det helt på hyllen, men gud.. Tenk så belest vi hadde vært, om vi de siste årene hadde brukt 80% av Facebook-tiden til å kaste oss ut i litteraturens skjønne verden i stedenfor. Jeg ble så flau når han snakket om det. Alle timene jeg har glanet på dataskjermen og trykket på ”oppdater” for å se hva mennesker jeg halvveis kjenner legger ut, passerte i revy foran øynene mine. Jeg er sikker på at bokstabelen jeg kunne gjort kål på i løpet av de timene ville vært høyere enn meg selv, muligens også bredere om jeg i tillegg hadde stablet bøkene ved siden av hverandre. Jeg tenker; Vi har ett liv, og vi har en hjernekapasitet som kan ta til seg så uendelig mye kunnskap. Vi er dumme om vi ikke utnytter dette til det fulleste. Jeg vil være klok, ikke dum. Jeg vil være belest, ikke kunne på rams hva den og den har hatt til middag den foregående uken (Forresten, de som til stadighet oppdaterer at det er kjøttkaker/lapskaus som er på menyen i dag, det er ikke så grådig interessant som du kanskje skulle tro).

Bottom line; Tro på deg selv, visualiser din egen suksess, skryt av andre og deg, vær hyggelig og positiv, bli klok!

Nå er jeg veldig nysgjerrig på å høre hva dere tenker om dette. Syns dere det er tullball, eller tror dere at dere kommer til å ta til dere denne lille novellen jeg har skrevet? Del tanker og meninger i kommentarfeltet da vel :)

Jeg må avslutte med å takke Egil Søby så utrolig mye for et lærerikt og øyeåpnende seminar, og anbefale alle andre å delta dersom han kommer til et sted nært deg. Han har forresten en veldig bra blogg som dere kan sjekke ut her. Dette er, tro det eller ei, bare en liten brøkdel av det han snakket om, det er så mye, mye mer han formidlet som gikk rett inn hos meg. Neste gang han kommer til Bergen skal jeg garantert sitte på første rad!! Sannsynligvis litt lenger bak så jeg kan se overhead-bildene hans, men jeg kommer til å være der, det er poenget. Nå legger jeg meg. Natta.

Do you guys like Seinfeld? I love him!! I’ve seen every single episode several times, and lucky me got tickets for me, my dad, my uncle and my boyfriend to his show in Vestlandshallen in May :D Sooo excited! I of course got tickets for you sweet readers too. One of you lucky ladies (Or gentlemen. On this blog we don’t discriminate).

If you want to win, just leave a comment :)

The prize is sponsored by Atomic Soul